Jeg vil ha tilbake alt som ble tatt fra meg, da jeg ble syk. Jeg vil jobbe, føle meg nyttig, bidra med noe. Jeg vil utgjøre en forskjell, og arbeide for lønna mi. Jeg vil lære nye ting og føle at jeg vokser.  Jeg vil være del av et større fellesskap, ha noen å spise lunsj med. Jeg vil støte på utfordringer, som jeg etter mye om og men finner en løsning på. Jeg vil være den andre spør når de trenger hjelp til noe.

Jeg vil leke i snøen med seksåringen min. Springe om kapp i sola, bestige små og store fjell. Jeg vil kunne si ja, når hun spør om jeg vil bli med ut. Jeg vil ha muligheten til å love henne at jeg skal bli med i morgen, neste uke, om en måned. Jeg vil slippe all usikkerheten, som jeg nå må prøve og forklare henne. Jeg vil være en tøff, hardtarbeidende mamma, som hun kan se opp til. En mamma som har noe å vise til, noe å strekke seg etter. Jeg vil være en trygg og stabil mamma, som ikke blir for sliten til å tenke klart.

Jeg vil være en bedre ektefelle. Jeg vil sørge for at alt som skal gjøres i en familie, tas unna og fordeles mer rettferdig enn nå. Jeg vil slippe å ha konstant dårlig samvittighet, fordi mannen min må ta unna så mye mer enn nødvendig, fordi jeg ikke klarer å gjøre min del. Jeg vil dyrke kjærligheten, det som gjorde at vi en gang for noen år siden, valgte hverandre. Jeg vil dele opplevelser, holde hender på tur, le sammen, leke, le, og elske. Jeg vil være den han forelsket seg i.

License free from Pixabay

Jeg vil reise, se verden, oppdage nye kulturer, nye steder. Jeg vil ut i skog og mark med hunden vår. Jeg vil trene sammen med ham, og glede meg over at vi får til nye triks. Jeg vil dykke igjen, kjenne følelsen av å glemme alt på overflaten og bare være tilstede og nyte øyeblikket. Jeg vil trene, kjenne at kroppen lever og at jeg kan klare å presse den enda et par hakk. Jeg vil gå på konserter, synge av full hals og føle meg full på livet. Jeg vil ha tilbake følelsen av at kroppen er stappfull av energi og overskudd, og at det kun er fantasien som setter grenser for meg. Jeg vil finne på ting i ren spontanitet, uten å måtte ta alle slags forbehold. Jeg vil kunne si ja, når noen ber meg med på noe. Jeg vil pleie vennskap, nye som gamle. Jeg vil finne på halvsprø ting, som jeg ser tilbake på med latter og bittelitt skamfullhet. Jeg vil være den som noen betror seg til. Jeg vil ha noen som lytter når jeg har noe å betro.

Jeg vil leve livet mitt nå! Jeg vil.

Følg meg gjerne på InstagramFacebook og Twitter, eller kontakt meg på anita@kronisklykkelig.no dersom du tror jeg kan bidra med noe.